Basert på typen grunnmateriale kan semi-ugjennomsiktige hvite filmer kategoriseres i varianter av polyetylen (PE), polypropylen (PP) og polyester (PET). Blant disse gir PE semi-opake hvite filmer god fleksibilitet og er mye brukt i emballasje; PP-filmer har høy stivhet og varmebestandighet; og PET-filmer har utmerket mekanisk styrke og dimensjonsstabilitet, noe som gjør dem til vanlige valg for elektronikk og høy{3}}emballasje.
Når det gjelder produksjonsprosesser, inkluderer semi-ugjennomsiktige hvite filmer først og fremst støpte filmer og blåsefilmer. Støpte filmer tilbyr jevn tykkelse og overlegen overflatejevnhet, noe som gjør dem egnet for applikasjoner som krever høy estetisk kvalitet; blåste filmer gir gode strekkegenskaper og lavere produksjonskostnader, noe som fører til utstrakt bruk i generell emballasje og industrielle sektorer.
Når det gjelder strukturell sammensetning, kan disse filmene klassifiseres som enten mono- eller flerlags komposittfilmer. Enlagsfilmer har en enkel struktur og er avhengig av relativt moden prosesseringsteknologi; flerlags komposittfilmer kombinerer ulike funksjonelle lag for å gi en blanding av egenskaper-som opasitet, styrke, varmebestandighet og trykkbarhet-og oppfyller dermed mer komplekse applikasjonskrav.
Basert på applikasjonen kategoriseres semi-ugjennomsiktige hvite filmer i typer som emballasje, merking, dekorative og funksjonelle filmer. Emballasjefilmer brukes primært til mat, forbruksvarer og industriprodukter; merkefilmer gir utmerket trykkbarhet og opasitet; dekorative filmer fokuserer på visuell estetikk; og funksjonelle filmer gir spesialiserte egenskaper-som termisk isolasjon, UV-beskyttelse og fuktmotstand-som gir brede bruksmuligheter innen elektronikk, konstruksjon og industriell produksjon.
